Vi troppa opp, spente og forventningsfulle utenfor Jorekstad badeland klare til dyst. To kropper i forfall, men med håp om bedring og en ny tilværelse. Billetter ble innløst, klippekort kjøpt. Dealen ble gjort. Vi må hvertfall trene her tolv ganger. Ned trappen og inn i garderobene. "-Vi møtes i det kalde bassenget"
Nedi med tuppen av tåa etter en hastig dusj, ivrig etter å komme igang. Tor-Arne like etter i entusiastisk stil. Kjente ikke engang på vannet. Rett uti og igang med noen prøvende svømmetak. Vi hadde bare en time, her må det trenes!
Etter to-tre raske svømmetak, oppdaget Tor-Arne at det var direkte dumt å svømme med briller. ikke svømmebriller, men de vanlige. De man brukte for å finne veien. Sikten ble den samme som å se gjennom ei frontrute i striregn.
Til to blad Fossmos store skepsis befant det seg midt i bassenget en stor oppblåstbar grønn sak. (Nei, ikke grønnsak).Det kunne ikke hoppes hverken ned fra den eller på den. Ikke kunne man svømme under den, og det var i det hele tatt regler for det meste. Dette betydde da at dette irritasjonsmomentet som fylte nesten HELE bassenget rett og slett ikke kunne brukes. Den var plassert der til spott og spe, og fungerte som lagerplass for to feite, og hylende guttunger. Vår svømmeflate var redusert til to små baner. Store trenings- og friidrettsprofiler trenger stor boltreplass. Lars Monsen har da ikke trent seg opp på ett mål i hagen, ikke Bjørn Dæhlie heller.
Lengder ble svømt, Tor-Arne pådro seg en lei strekk. Det ble delt ut evileyes (slikt er visstnok lov i kampens hete jmfr Rekas alkisuttalelse) og det ble prusta og pesa.
I det hele tatt en godt gjennomført treningsrunde.
Paps Fossmo etter en godt gjennomført treningsrunde!
wow-wow-wi-wow, jeg er stolt! Kom til Hamar og tren med meg også, Silly! :)
SvarSlett